Etter å ha sett den kjente talen til Martin Luther King, "I have a dream", og talen til Barack Obama fra Super Tuesday, har jeg blitt mer kjent med hvordan flinke retorikere virkelig klarer å gripe publikum, å forene folk sammen og sette følelsene deres is sving. Vi så på flere verktøy retorikere tar i bruk.
Ethos:
Troverdighet til den som taler, gjør noe med hvordan vi tolker hva de sier, hvordan BEHAGER taleren tilhørerne
Pathos:
Taleren vekker følelser i tilhørerne (sinne, medlidenhet, kjærlighet, hvordan BEVEGER taleren tilhørerne.
Logos:
Taleren BELÆRER (i positiv forstand) tilhøreren. Hvordan skaper taleren forståelse, opplysning og kunnskap. Du skal føle at DU lærer noe.
Etter å ha sett på talene kom vi fram til at begge brukte Ethos-prinsippet, altså de behaget tilhørerne i starten. Obama snakket om familie og vi får er kjærligforhold til han, deretter snakker han til de som hadde vært utsatt for stormen i statene Arkansas og Tennessee. Luther King bruker sterke metaforer, og han snakker om undertrykkelse av the Negors.
Topoier, er kilder, eller hvilke kilder man bruker, og der er de ganske like. Begge har historiske referanser og de bruker eksempler fra egenerfaring,
Kairos, er det å velge riktig tale til riktig situasjon (
Martin Luther King har også det vi kaller intertekstuelle linjer eller referanser. Han bruker noen linjer fra kjente kilder, som om det skulle vært hans egne, og det gir teksten et veldig løft, fordi man får sagt så mye på kort tid. Men dette betyr at tilhøreren eller leseren må vite hvor disse linjene kommer fra og hva de er. Luther King er ekstremt flink til dette, for i og med at man må kunne de intertekstuelle linjene, velger man også sitt publikum, og publikummet til Luther King var de svarte i USA, og derfor hadde han intertekstuelle referanser til gamle Negro Sprituals, som vekker følelser, og gir det publikum en helt annen opplevelse enn det vi får. Men det var fordi Luther King var veldig bestemt på hvem han skulle snakke til!
Det er også en rekke likheter mellom de to:
spiller på følelser, snakker om unity, ordene change og difference, har mange gjentakelser, de legger inn mange pauser også, slik at spenningen blir bygget opp.
Det er også noen forskjeller:
talene er holdt i forskjellige tider, de har forksjellig grunnlag og hensikt, budskapet er forskjellig, Luther har flere metaforer, og de er sterkere.
Begge er altså veldig finkle retorikere, med både likheter og forskjeller i hvordan de vil presentere talen og hva de presenterer....
