Adaptasjonsstrategiene

Tre hovedgrunner til adaptasjon:

Bestselgerargumentet – Veldig trygt å basere filmen på en bok som er en bestselger. Da har man allerede et stort publikum.

Prestisjeargumentet – Det er knyttet prestisje knyttet til litteratur.

De beste historier – De beste historiene er å finne blant bøker.

Fidelity:

Letter/spirit. Transformasjons kaller Jacob Lothe denne formen for adoptasjon i boka: Fiksjon og film – Narrativ teori og analyse. Da prøver regissøren å være trofast mot det litterære forelegget.

Borrowing:

Moderniserer eller re-aktualiserer en historie der regissøren bruker materialet, formen eller ideen til en kjent og viktig tekst.

''Jesus Christ Superstar'' – musikalen er en borrowing fra bibelfortellingen om Jesus' siste dager.

Som gjør bibelfortellingen populær for de som ikke er kristne, mens konservative kristne liker det ikke.

Intersection:

Et skjærspunkt. Tematiserer møtet mellom teksten og filmen. To kulturer, to medier. (''Romeo og Julie, med DiCaprio, der språket var originalt, mens settingen var moderne.) Filmen avskjærer teksten mer enn den assimilerer den.

Sofian, rapper, målgruppen er ungdommer flest.

Sangen er av Stevie Wonder, og var en dedikasjon til sin datter i 1976 i albumet ''Songs in the Key of Life''.

Sofian kjører, bilen stopper, han tar en tissepause, og blir lokket inn i skogen av en hulderlignende skikkelse. Han blir helt betatt, neste hypnotisert av denne skikkelsen, men våkner når bilalarmen går av. Han løper ut av skogen, som om denne skikkelsen er truende. Hun hadde huggtenner. Og kan minne oss litt om et dyr.

Dama i skogen representerer den lokkende, og mystiske dama. Jenta i bilen virker som blir kjedelig i forhold til den mystiske dama i skogen, som er en ''huldra''. Bildene er forholdvis ufarlige, man når dama i skogen begynner og danse, appellerer det til seksuelle lyster og tanker.

De filmtekniske grepa som er brukt i denne musikkvideoen er kombinert mellom lyd og bilde. Lyden er tilpasset til hva slags scene som er på filmen, når man filmer inni bilen så blir lyden klar og energisk, mens når han går ut for å tisse blir lyden svakere og mer stereo, slik lyd som er når man går ut av bilen mens bilen fortsatt spiller. Kameraet har ikke store bevegelser på begynnelsen, den forflytter seg fra inni bilen og følger han ut. En rolig filming. Etterhvert blir filmingen mer dramatisk og følger Julian når han løper rundt i skogen, fra at han «betatt løper rundt», til han blir redd og skeptisk, da blir filmingen mer desperat.

Fargebruken i filmen er på begynnelsen veldig naturlig, mens den inne i skogen blir mer grå, grønn og mystisk. Dette fører til at man får følelsen av at man er inni en dyp huldraskog.

Det er handlingen gjenspeiles i teksten. Det handler om en jente som er veldig ''lovely''. Historien og sangteksten er mest sentralt i musikkvideoen. Teksten gjør mest inntrykk.

Animalske myter, huldra, gotiske myter om dracula.

Sofian referer til gamle tekster, som huldermyten, draculamyten. Madonna vs. Hore, kvinnen har en farlig og en ikke-farlig side.

Han sammenligner også dama med et villdyr,: ''...like a lionesse in Serengeti''.

Katarsismotivet, renselsesmotivet.

Bilen blir ødelagt, og kan tolkes ved at det er noe negativt ladd mellom han og dama i bilen. Og det er mer spennende med hulderskikkelsen.

Og så en rettelse: Ifølge Lene, blir nødvendigvis ikke personlige meninger skildert i en feature!

I dag hadde vi besøk av Lene Christensen fra VG. Hun har også jobbet for Drammens Tidene, men er nå freelancer og skriver for diverse kvinnemagasiner, men også for VG. Vi pratet sammen om hvordan det å være journalist er, kanskje vi spurte litt lite om det er morsomt, givende, men vi spurte heller om at det var stressende, at man må holde seg innenfor etiske grenser, at det er en uvisshet i den jobben hun hadde nå osv. Det var fint å høre hvordan hun gikk fram, når hun skulle finne en sak, finne informasjon i en sak. Synes jeg fikk litt mer inntrykk av hvordan det er å være journalist, å leve av å skrive.
Fikk et positivt første inntrykk av henne, fordi det første hu sa var at hun hadde lagt merke til orddelingsfeil på noen av bloggene, og jeg er en stor motstander av orddelingsfeil! Jeg fikk mye ut av besøket og synes det var artig at hun tok seg turen. Det var også fint å se at journalister er ''menneskelige'', ofte blir de fremstilt som noen informasjonssugende vampyrer, gærne etter å ha tak i nok stoff til sine egne saker, slik at de skal se bra ut for sjefene. Men hu Lene, hu virke jordnær og flink. Ser ut som VG kan trenge henne!

Avissjangre

Sjanger	Forklaring
Petit	Brtia på baksiden av Laagendalen. En petit er en kort tekst, med muntlig preg og med et innslag av humor. Ofte et fast innslag i en avis. Mange mener kåseri og petit er det samme
Leder	En reaksjonell kommentar hvor en avis gir uttrykk for sin mening i en sak. Skrives av redaktøren.
Nyhetsartikkel	Fortelle en nyhet og gi svar på hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor, og det viktigste skal komme først. Dette er fordi de fleste avislesere skummer gjennom overskriftene først for å danne seg et inntrykk av "nyhetsbildet". På denne måten kan de selv velge hvilke nyheter de syntes er viktigst, og de kan lese mye eller lite alt etter hvor stor interessen er. Det er det samme som skjer når de viktigste sakene presenteres først i radio- og fjernsynsnyhetene.
Kronikk	En større artikkel, som er mer seriøs og handler om et aktuelt emne. Oftest ikke skrevet av en ansatt i avisa. Personen har ofte en doktorgrad eller skrevet en avhandling om emnet. Den er subjektiv, men kronikøren vil oftest bruke flere kilder og ikke bare sine egen meninger.
Notis	Er en kort melding om en hendelse som har skjedd. Den er i likhet med meldingen kort ok konkret. Ofte blir notiser skrevet når avisen ønsker å gjøre folk oppmerksomme.
Anmeldelse	Er en tekst som omtaler og vurderer en utgivelse,film eller TV-program, framføring eller en annen kulturbegivenhet. Den er subjektiv, og blir vurdert med personlige meninger.
Leserbrev	Er et svaralternativ man kan bruke i aviser, ukeblader etc. De fleste aviser har en egen side som har forskjellige typer leserbrev. I ungdomsblader kan man lese flauser eller spørsmål man får svar på i det neste nummeret. Slik får de dannet en lenke. De leserinnleggene man ser mest til er spørsmål eller svar. I VG, ditt lokale blad etc. kan man lese spørmål eller klager som leserne har sendt inn, deretter får de det tilsendt i det neste nummeret med svar.
Debatt	Kritiske tanker til ting som har skjedd, blitt skrevet, gjort før. Gjerne kritikk. Gjerne til et leserbrev.
Feature	Journalisten er tilstede i teksten og blir en del av teksten. Inntrykk og opplevelser blir skildret der og da, gjennom beskrivelse, replikker, sanseinntrykk, kontraster, gjentakelser og symboler. Feature er derfor en subjektiv sjanger, fordi det er journalistens inntrykk som formidles, og meningene han eller hun har vil komme fram flere ganger.
Intervju	Er en samtale mellom to eller flere personer, hvor spørsmål blir stilt av intervjueren for å få informasjon av intervjuobjekt. I et saklig/faglig intervju blir gjerne upersonlige spørsmål stilt for å finne ut mer om et bestemt felt eller en bestemt sak, mens i et portrettintervju blir mer personlige spørsmål stilt for at intervjueren skal kunnelage et portrett av intervjuobjektet.
Enkett	Også kalt 5 på gaten. En svært kort tekst der for eksempel dem personer blir spurt om deres meninger rundt en aktuell sak.
Repotasje	Er en objektiv fremstilling av feks en hendelse. Reportasjen ligner på bakgrunnen, med de er ulike på et punkt. Mens bakgrunnen er svært utfyllende og går bakover i tid for å forklare alt som ligger rundt det den handler om, vil reportasjen kreve at leseren kjenner til deler av det den handler om, fra før av.

Martin Luther King og Barack Obama - Retorikere

Etter å ha sett den kjente talen til Martin Luther King, "I have a dream", og talen til Barack Obama fra Super Tuesday, har jeg blitt mer kjent med hvordan flinke retorikere virkelig klarer å gripe publikum, å forene folk sammen og sette følelsene deres is sving. Vi så på flere verktøy retorikere tar i bruk.
Ethos:
Troverdighet til den som taler, gjør noe med hvordan vi tolker hva de sier, hvordan BEHAGER taleren tilhørerne
Pathos:
Taleren vekker følelser i tilhørerne (sinne, medlidenhet, kjærlighet, hvordan BEVEGER taleren tilhørerne.
Logos:
Taleren BELÆRER (i positiv forstand) tilhøreren. Hvordan skaper taleren forståelse, opplysning og kunnskap. Du skal føle at DU lærer noe.

Etter å ha sett på talene kom vi fram til at begge brukte Ethos-prinsippet, altså de behaget tilhørerne i starten. Obama snakket om familie og vi får er kjærligforhold til han, deretter snakker han til de som hadde vært utsatt for stormen i statene Arkansas og Tennessee. Luther King bruker sterke metaforer, og han snakker om undertrykkelse av the Negors.

Topoier, er kilder, eller hvilke kilder man bruker, og der er de ganske like. Begge har historiske referanser og de bruker eksempler fra egenerfaring,

Kairos, er det å velge riktig tale til riktig situasjon (situasjonsfornemmelse). Begge er veldig flinke til å snakke om ting som er relevante. Luther King: undertrykkelse av svarte. Obama: politiske spørsmål. Osv.

Martin Luther King har også det vi kaller intertekstuelle linjer eller referanser. Han bruker noen linjer fra kjente kilder, som om det skulle vært hans egne, og det gir teksten et veldig løft, fordi man får sagt så mye på kort tid. Men dette betyr at tilhøreren eller leseren må vite hvor disse linjene kommer fra og hva de er. Luther King er ekstremt flink til dette, for i og med at man må kunne de intertekstuelle linjene, velger man også sitt publikum, og publikummet til Luther King var de svarte i USA, og derfor hadde han intertekstuelle referanser til gamle Negro Sprituals, som vekker følelser, og gir det publikum en helt annen opplevelse enn det vi får. Men det var fordi Luther King var veldig bestemt på hvem han skulle snakke til!

Det er også en rekke likheter mellom de to:
spiller på følelser, snakker om unity, ordene change og difference, har mange gjentakelser, de legger inn mange pauser også, slik at spenningen blir bygget opp.

Det er også noen forskjeller:
talene er holdt i forskjellige tider, de har forksjellig grunnlag og hensikt, budskapet er forskjellig, Luther har flere metaforer, og de er sterkere.

Begge er altså veldig finkle retorikere, med både likheter og forskjeller i hvordan de vil presentere talen og hva de presenterer....